Norsk litteratur i dag

Noen tendenser
- Suksess med boken ”Sofies verden” (1991) av den norske læreren Jostein Gaarder. Solgt over 15 millioner eksemplarer på verdensbasis.
- Økende interesse for norsk samtidslitteratur det siste tiåret.
- 1990-tallets litteratur er tuftet på hele den norske litteraturhistorien, men kanskje særlig tydelig på litteraturen i de nærmeste foregående to tiårene.
- Skarpt brudd mellom det «dogmatiske», «politiske» og «radikale»
- 1980 – årene ga sterkere rom for skildringer både av kjærlighet og død og andre menneskelige tildragelser enn 1970 – årene, men det ble ikke bare disse begrepene som kom til å prege tiåret.

Lyrikkens nye popularitet
- Lyrikken utviklet seg i det modernistiske formspråket etter krigen
- Olav H.Hauge
- Rolf Jacobsen
- Lars Saabye Christensen
- Satt musikk til diktene
- Multikunstnere: Lars Saabye Christensen, Arild Nyquist og Jan Erik Vold
- Publikum strømmer til når forfattere leser opp dikt
- Tor Ulven = stor anerkjennelse

Noen veteraner
- Realistisk trend i 1970 – årene
- Tradisjonell psykologisk realisme, eksperimentelle former og mer tydelige modernistiske skrivemåter
- 1980 – årene: forlengelse av trenden, og en rendyrking av nye trekk
- Knut Faldbakken, Karsten Alnæs og Ketil Bjørnstad skrev moderne
- Bjørg Vik og Gerd Brantenberg: realistiske og psykologisk troverdige kvinne – og samfunnsskildringer
- Viks bøker er oversatt til mer enn 30 språk
- Brantenberg: det homofile menneskets rett til både kjærlighet og respekt
- Cecilie Løveid og Kjartan Fløgstad
- Stykket om Vidkun Quislings kone Maria skapte debatt i 1994
- Kjartan Fløgstad: samfunnskritisk
- Dag Solstad - Nordisk Råds Litteraturpris- Skildre samtidsbevisstheten

Kriminalitet og litteratur
- Yngre forfattere prøvde seg innenfor krim- sjangeren fra 1980 – årene.
- 1990 – årene = tiåret for kvinnelige krimforfattere
- Jon Michelet (politiske krim – romanen på norsk)
- Kjartan Fløgstad (tok inspirasjon fra den amerikanske detektivroman)
- Gunnar Staalesen (Varg Veum)
- Roman forfattere etablerte seg også som krimforfattere
- Kjente kvinnelige krimforfattere: Kim Småge, Anne Holt, Pernille Rygg, Kjersti Scheen, Unni Lindell og Karin Fossum
- ”Moderne heimstaddikting” (stedbundne krimromaner)
- Krimsjangere får mye oppmerksomhet

Fantasi og litteratur
- Den fantasibaserte fortellingen har fått rommeligere kår og flere bidragsytere (blant annet Tor Åge Bringsværd og Mari Osmundsen)
- Langt flere forfattere er ”språkbevisste”
- Mange forfatternavn kan nevnes
- Bringsværd: bruker romanene til å stille spørsmål ved livet, kjærligheten, forgjengeligheten
- Osmundsen: ”hverdagens overtro”

Språkbevisst litteratur
- Oppbrudd fra det realistiske.
- Jan Kjærstad – ønske om å gi en totalpresentasjon av det ”norske” og av levemåter og vaner.
- Kjærstad – Henrik Steffens prisen 1998
- Jon Fosse går så tett inn på virkeligheten og hverdagen i sine romaner at han skaper en slags superrealisme
- Kjell Askildsen og Øystein Lønn – utviklet en novellekunst av sobert (begge prisbelønt)
- Vigdis Hjort – skrev både for barn og voksne
- Hanne Ørstadvik – forholdet mellom mor og barn
- Sissel Lie – modernistiske, men poetiske romaner inspirert av eventyr og myter

Fortellingens evinge liv
- Norge er i ferd med å stable på beina en romantradisjon som først har fått skikkelig tilsig etter 1970 – årene
- Herbjørg Wassmo – mest leste og best likte forfatter i Norge
- Liv Køltzow – modernistisk novellist, argumenterende feminist og nyansert psykologisk romanskribent
- 70-tallet hadde sitt kvinneår og sin høyrøstede og agitasjonsvennlige kvinnekamp, og en rekke kvinnelige forfattere som skrev seg inn i litteraturhistorien
- Anne Karin Elstad – setter kvinnelivets disharmoni på det litterære kartet
- En ny generasjonsstemme like før slutten av 90 – årene

Litteraturen i framtiden
- Utsikten for en fornyelse av den norske litteratur mot det nye tiårsskiftet, hundreårsskiftet og tusenårsskiftet er lovende
- En form for kreativ orden («realisme») og en form for kreativt kaos («fantasi»)
- Må være nasjonale og kulturelt reseptive.