søndag 24. mai 2009

«Råneren» snakker dialekt og «sossen» knoter

Dette er et sammendrag fra artikkelen om dialektutvikling blant ungdom på Tynset og Røros. Artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon (Dagbladet).

Språkforskeren Unn Røyneland har undersøkt hvordan ungdommer snakker i stasjonsbyen Tynset og byen Røros som ligger fem mil unna Tynset. Røyneland har kommet frem til at ungdommer bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt. Ungdommer endrer språkbruk både bevisst og ubevisst, og de tar identitetsvalg gjennom dialektsbruken. Eksempler som blir brukt er at sossene og skaterne vil vise hvem de orienterer seg mot, mens rånerne vil signalisere at de tilhører en helt annen gruppe med språket sitt.

Det at ungdommene beholder dialekten til de forrige generasjonene henger sammen med hvor stolt man er av hjemstedet og dialekten der.

På Røros har dialekten tilhørt det trønderske målføret, og tynsetingen har snakket østerdøl, men det gjør de ikke lenger. Tynsetingen har holdt på noen få særtrekk, men ellers kan det høres ut som de kommer fra Oslos østkant.

Ungdommene som språkforskeren Røyneland snakket med delte seg inn i grupper. Disse gruppene har Røyneland samlet inn i fire hovedkategorier:

1. Rånerne (Tynset), eller busen (det lokale ordet for råner på Røros) er de mest tradisjonsorienterte. De er også de mest positive til dialekt. Rånerne er mer opptatt av lokal natur og kultur, vil gjerne bli boende i bygda og snakker det som blir sett på som den tradisjonelle dialekten.
2. Kultur- og samfunnsinteresserte ungdom. De er både lokalt og urbant orientert. De vil gjerne holde på den opprinnelige dialekten, men de holder ikke så godt på den som de kanskje tror.
3. Idrettsgjengen er mobil og urban orientert. Men de er også lokale gjennom idretten de deltar i.
4. Sossen og skaterne er den gruppen som vil/skal vekk fortest mulig. De er mest negativt innstilt til hjemstedet og opptatt av urbane trender. De snakker mest avslepent i forhold til den opprinnelige dialekten.

I Tynset så er det mange som ikke kjenner til noen dialekt. Tynset ble invadert av folk utenbygds fra begynnelsen av 1900- tallet.

Stasjonsbyen ble invadert av folks utenbygds fra på begynnelsen av 1900-tallet. Rørosbanen (jernbanelinje) skulle bygges ut, og dermed ble sentrum overnattingsplass for reisende. Dette var med på å påvirke språket.

På 1970-tallet kom det andre urbane innflyttningsbølgen. Denne bølgen ser ut til å ha spilt større rolle på Tynset enn på Røros. Språket ble da enda likere bokmål. I dag forsetter denne prosessen, og de snakker mer avslepent på Tynset nå enn i tida etter jernbaneutbyggingens dager.

I Røros er situasjonen en annen. Ungdom der snakker også en annen dialekt enn foreldregenerasjonen, men i mindre grad. På Røros snakker de fortsatt trøndersk.

Røyneland mener at lokalt særpreg er en grunn til at busatte på Røros holder på dialekten i større grad enn på Tynset og andre steder. På Røros er de mer stolte over hjemstedet og dialekten, og graden av positiv identitetsfølelse tilknyttet til stedet spiller en rolle.

Røros lever av å selge historie og tradisjoner til turistene. Røros er gruvebyen med en fascinerende historie og en dialekt som brukes når det skal reklameres for plassen. Dette er med på å motivere innbyggerne til å holde på dialekten, fordi turistene forventer å høre den når de kommer til Røros.

Tynset er ikke profilert på samme måte. Her nevner folk heller det «stygge rådhuset» og den store sparken.

Hypotesen til Røyneland er at det har skjedd en regionalisering. Tynset har nærmet seg Oslo og Røros har nærmet seg Trondheim. I språkutviklingen skjer det ofte på denne måten, storbyene sluker dialekten i områdene rundt.

Når det kommer til dialektutviklingen her på Tjelta så legger jeg merke til at det fins flere forskjellige dialekter her. Jeg merker at det som har mye å si her, er om du er født og oppvokst på Tjelta, eller om du er tilflytter. På Tjelta så er det mange byggefelt, også er det gårder som er litt spredte rundt i områdene rundt byggefeltene. Bøndene snakker mer jærsk enn folk fra byggefeltene. Jeg merker også at mange av tilflytterne er fra Stavanger – området, noe som påvirker dialekten her.

Når det kommer til min egen dialekt, så har jeg alltid snakket Stavangersk, fordi min mor er der i fra. Men når jeg begynte å spille fotball på Klepp, så endret jeg mye på dialekten min, og begynte å snakke mye mer ”grovere”.

Sammendraget er fra denne nettsiden: http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/05/31/433345.html

Ingen kommentarer: