Filmmusikk

Når du jobber med filmadaptasjoner av bøker, så er det slående hvor diskriminert lydsiden av filmen blir, i følge Siss Vik. Det er flere grunner til lydens svake posisjon i filmteori. Historisk sett er film først og fremst bevegelige bilder, og lyden er ikke en essensiell del av filmen. Musikk har tradisjonelt bare ligget i bakgrunnen på film og vært effektfull uten at vi har tenkt og reflektert over den.

Musikk og lyd har alltid vært en viktig del av film, og lydfilmen har til en viss grad videreført og utviklet tradisjonen fra stumfilm. Det er nemlig slik at dyktige filmmusikkvitere legger merke til, og er oppmerksomme på at en stumfilm oftest slett ikke var stum, men ble akkompagnert i kinolokalet av fortellere, piano og effektmakere.

Det er mange avgjørelser for en filmskaper å ta når han legger lyd på en film. Det er både praktiske, stilistiske og fortellermessige avgjørelser som må bli tatt for å skape et helhetlig produkt. Noen av filmskaperne er motivert av kunstneriske ønsker, andre økonomiske og praktiske rammer eller markedsføringshensyn.

Et av filmens problem er hvordan den skal fremstille følelser og sjelsliv på en naturlig måte. Her kan musikk være et viktig hjelpemiddel for å få frem den følelsen. Når musikk blir satt til bevegelige bilder får den nye betydninger fordi det oppstår en ny, audio – visuell tegntype. Når musikk settes til film er den med på å sterke det visuelle uttrykket, og styrker bildenes betydning. Om en scene oppfattes som skummel eller komisk, er i mange tilfeller avhengig av musikksettingen.

Musikk kan på forskjellige vis karakterisere en person. Den kan gi en dybde til en karakter med å utfylle han/henne med egenskaper som vi ikke ser, eller den kan være ironisk. Musikk kan også formidle en karakters følelse uten å fordreie lyden på noen måte.

Det som er viktig, er å innse at filmmusikk alltid har en eller annen innvirkning på bildenes og talens betydning, og at den kan utføre en rekke funksjoner, fra karakterbeskrivelse til ironisk kommentar.

Kilder:
Bjørkvold, Jan Roar: Fra Akropolis til Hollywood, Freidig Forlag, Oslo, 1988 Chatman, Seymour:

Coming to Terms: The Rhetoric of Narrative in Fiction and Film, London and Ithaca, Cornell University Press, 1990

Gorbman, Claudia: Unheard Melodies: Narrative Film Music, British Film Institute, London, 1987

Langkjær, Birger: Filmlyd og filmmusikk: Fra klassisk til moderne film, Museum Tusculanums Forlag, København, 1996

Sammendraget er laget av stoffet på denne siden: http://foreninger.uio.no/boygen/film.html

Medieadapsjon

Historie og diskurs
Historie er HVA fortellingen handler om, diskursen er hvordan dette er fremstilt.
Eide Mønster sier det slik: "Med omgrepet diskurs siktar vi til den ferdig forma teksten: novella, romanen, filmen. Diskursen er den filmen vi ser, den teksten vi les, slik filmskaparen eller forfattaren har komponert han. Historia er den synkrone serien av hendingar, innhaldet i forteljinga trekt ut av diskursen og ordna kronologisk. "

Diskurs
Viktig virkemiddel i romanen/fortellingen er ordvalget (kan være rytmisk, suggererende, abstrakt osv.) - fortellingen formidles gjennom ord. I filmen så formidles handlingen gjennom valg av kameravinkel, klipping, musikk. Når bok blir til film er det et diskursivt grep som kan brukes, som er rekkefølgen handlingen blir presentert i. Andre elementer lar seg ikke enkelt overføres (eks. en forfatters valg av beskrivende adjektiv).

Noen film-spesifikke termer:
Establishing shot
Establishing shot betyr etableringsbilde. Etableringsbilde er når det angir hvor vi er og eventuelt tidsrom (dag, kveld, natt). Det er veldig typisk for film, men også i tegneseriestriper at en veksler mellom oversiktsbilder som i etableringsbildet, nærbilder.

Klipping av kontinuitetssekvenser
En scene blir som regel satt sammen av mange filmklipp, og vi legger som regel ikke merke til overgangen fra er klipp til et annet i en film.

180 - graders regelen
180 – graders regelen er scener som ofte består av to mennesker som snakker sammen. Det er visse regler som følges for hvordan det skal filmes og klippes slik at vi tilskuere ikke skal bli ”forvirret”. Det samme vil gjelde for tegneserier.

Forankring og avløysing.
Disse ordene einer seg spesielt for tegneserier (når du skal se på samspillet mellom verbaltekst og bilde i en tegneserie).
Forankring er ei avgrensing av tallet på mulige tolkninger. Det motsatte, når verbalteksten forteller noe som ikke fins i bildet, slik at det tilfører noe nytt til helskapen, kalles for avløysing.

Redundans og samspell
Redundans er når du får følelsen av å få samme informasjon to ganger. I tegneserier er det ikke så vanlig med redundans.
Verbaltekst og bilde gir begge informasjoner, og slik blir det et tydeligere samspill mellom verbalteksten og bilde.

Kilder:
Frederik Hestvold: Når bok blir film (Biblioteksentralen 2007)
Magne Eide Møster "Å fortelje med film"
Stein Homboe Erichsen: Mediedesign 3.0 (Gan Aschehoug, 2007)
Sammendraget er laget av stoffet på denne siden: http://docs.google.com/Doc?id=dhqjd29q_475hhw245dc

Sammendrag fra Spenn VG3, s 150 – 158

Adaptasjon
Adaptasjon betyr ”overføring” eller ”tilpasning”. I en adaptasjon låner man en historie fortalt i ett medium og bearbeider den, slik at den fremstår i en versjon i et nytt medium. Eksempel på adaptasjon er når bok blir til film, når film videre blir omformet til dataspill og når romaner blir dramatisert for teaterscenen.

Når du leser en bok, danner du egne bilder i hodet av hvordan personer ser ut, og hvordan landskapet rundt er fremstilt. Men når bok blir til film, er det regissøren sin tolkning av boken som blir fremstilt.

Tilnærmingsmåter
Adaptasjon kan foregå på flere måter. Filmatisering kan f. eks være tro mot boken, og ligge svært tett opp mot den. Men det vil alltid være snakk om å redusere innholdsmomenter og tilpasse bokteksten til filmmediet. Filmen forteller hovedsakelig gjennom bilder, dialoger og musikk. Vi som ser filmen oppfatter gjerne disse virkemidlene annerledes enn vi gjør når vi leser boken.
En annen måte å adaptere på er å bruke boken som utgangspunkt, men ellers fortelle og ta egne veier i fortellingen.

Analyse
Når du skal foreta en analyse av adaptasjoner så kan du velge å fokusere på utvalgte elementer. Det blir alt for mye, og alt for stort å ta føre seg hele romanen og filmen. Det som er viktig er at du selv finner en problemstilling som du selv syns er interessant og spennende. Eksempler på problemstillinger er f. eks fremstillingene av personene, stemningen, språket eller symbolikken.

Handling
Det kan være lurt å se på handlingen i boken først, og skrive et kort handlingsreferat. Deretter kan en se filmen, og undersøke hva filmen har tatt med, og hva som er utelatt fra boken.
Når du sammenligner handlingene i bok og film så er det viktig å stille spørsmålet om hvorfor regissøren har gjort de valgene han har tatt. Hvorfor har han lagt vekt på dette? Hvorfor har han ikke tatt med den scenen, og hvorfor har han valgt denne? Hvorfor har han valgt denne skuespilleren?

Komposisjon/dramaturgi
Ved analyse av en roman og novelle brukes ordet komposisjon. Ved filmanalyse brukes ordet dramaturgi. Hvordan er tidsrekkefølgen presentert i boken? Begynner den in media res eller med en presentasjon av personer og konflikt? Bygges handlingen opp mot et klimaks? Begynnelsen og slutten på filmen og romanen er ofte ulike. I film har anslaget (starten på filmen), slutten, lyden, språket, klipping og farger stor betydning.

Personer
Hovedpersonene i en bok pleier å være de samme i filmen. Men det hender at det er færre personer med i filmen, enn i boken. Grunnen for det er at når vi leser så har vi bedre tid til å ha oversikt over personer, mens i filmer er det så kort tid til å bli ”kjent” med personene.

Fortellerforhold
Dersom boken har en 1 – personsforteller, kan det være vanskelig å overføre den til film. En mulighet er da å bruke voice – over (fortellerstemme). 1 – personsfortelleren kan også gjengis gjennom et subjektivt kamera (kameraet er plassert i skulderhøyde til personen slik at vi kan se i hans ”ståsted”). Dersom boken er en 3 – personsfortelling kan den enten ha en allvitende forteller (fremstilles gjennom oversiktsbilder) eller en forteller med begrenset viten (veksle mellom ulike kameravinkler og synsvinkler).

Miljø
I hvilket miljø foregår handlingen i romanen? Hvordan presenteres tid, sted, sosiale og økonomiske forhold som hovedpersonene lever under? Er dette ivaretatt i filmen, eller er handlingen flyttet til en annen tid eller et annet sted?
Ofte er det slik at eldre bok blir modernisert når den blir til film. Handlingen flyttes da fra fortiden til samtiden. Da blir filmen mer oppdatert og aktuell.

Språk
Har filmen ivaretatt språket i boken? Er dialekten den samme, snakker de et annet språk?

Lyd
Lyd er en av filmenes mediespesifikke uttrykk. Lyden er mer på å bestemme vår tolkning av filmen. Reallyd er den lyden som naturlig hører med i bildet, mens effektlyd er all lyd som blir lagt til.
Musikk er en type lyd som er svært viktig i film. Musikken forsterker bildene, og kan formidle til en motsatt stemning. F. eks dersom en scene er skummel, så er det skummel musikk i bakgrunnen.

Symboler
Dersom en bok er symbolladet, kan det gjenskapes på flere måter i film. En måte er å bruke rekvisitter (en mindre kulisse som brukes til å fremheve hva en mener og peker til). Et eksempel på det er den kremgule kommoden i ”Tatt av kvinnen”. Denne kommoden beskriver Mariannes personlighet, og skiller seg ut i leiligheten til den mannlige hovedpersonens leilighet.

Tematikk
En bok har ofte et større tematisk mangfold enn det filmen velger å gjengi. Filmen har også andre måter å fremstille tematikken på enn boken.

Egen vurdering av adaptasjonen
I en analyse kan du si din egen mening/ ditt eget syn på om adaptasjonen var vellykket eller ikke. Begrunn synspunktene dine.

Kilde:
Spenn – Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3 – Cappelen 2008 - Anne Lise Jomisko, Tommy Moum, Marianne Texmo – s. 150-158

Fordypningslogg 12.februar

I dag i norskøkten så forsatte jeg å lese i boken "Falne engler".

Fordypningslogg 11.februar

I dag brukte jeg økten på å lese videre i boken "Falne engler". Jeg diskuterte også ulike problemstillinger med noen i klassen, slik at jeg kunne få litt idéer. Det jeg har kommet frem til er at jeg ikke velger problemstilling før jeg har lest boken ferdig. Grunnen for det er at det er begrenset med tid og hva en kan få snakket om i en fremføring, derfor må problemstillingen være mer spesifikk.

”Tatt av kvinnen”

Tatt av kvinnen er skrevet av forfatteren Erlend Loe i 1993. Boken ble godt mottatt, og høsten 2007 laget regissøren Petter Næss film av romanen. Denne analysen er en sammenligning av de 5 første minuttene av filmen ”Tatt av kvinnen” og et utdrag fra norskboken Spenn VG3 (Cappelen). Analysen handler blant annet om hva som er tatt med av handlingen, hva som er utelatt, hva som er lagt til og hva som er endret.

Når jeg sammenligner de første minuttene i filmutgaven og utdraget, finner jeg både likheter og ulikheter. Både filmen og utdraget begynner med tankene til hovedpersonen. Det er han som er jeg - personen både i filmen og boken. Men i filmen så avbrytes tankene med at Marianne fullfører setninger, og snakker om stillhet. I boken så er det kun tankene til jeg – personen som blir skildret til leserne.

Ellers så blir det i utdraget skildret mye over valget jeg – personen skal ta, om han skal ha på seg bukse eller underbukse når Marianne kommer og ringer på om kvelden. Dersom han tar underbukse håper han at hun tar ”hintet” om at han hadde lagt seg, og derfor går hjem. I filmen blir dette ikke nevnt eller beskrevet. Men handlingen som skjer etterpå er tatt med i filmen. Det er når Marianne kommer inn og setter seg. Da begynner hun å snakke om sin far og hennes oppvekst. Jeg – personen sovner, men bråvåkner og får med seg en spesiell episode fra Mariannes barndom. Jeg – personen blir sjokkert over hva hun forteller, og engasjerer seg og råder henne.

Videre i utdraget står det om at jeg – personen får en telefon på jobb av Slind – Hanssen, som viser seg å være faren til Marianne. Denne scenen har regissøren valgt å ta med senere i filmen.

Videre i utdraget fra boken står det at Marianne begynte å komme oftere, noe som jeg også får inntrykk av i filmen.

Jeg – personen og Marianne går på kino, og i boken får jeg inntrykk om at kinoen er avtalt, mens i filmen kommer det som en overraskelse for jeg – personen. I filmen treffes de ute på gaten, og Marianne insisterer på at de skal gå og se en film. De går inn på en kafé etter filmen for å snakke om handlingen, men dette vises ikke i filmen. Ellers så har Marianne et behov for å snakke om filmen de så, og både i utdraget og i filmen lager Marianne en egen slutt på filmen. Hun mener at jeg – personen som hoppet ned et fjell, fikk vinger og fløy opp mot himmelen for å takke menneskene for livet. Jeg – personen begynte å gråte av filmen og syns den var trist.

Det jeg får inntrykk av er at karakteren av Marianne er veldig overdreven. Jeg syns at Marianne virker plagsom i både utdraget og filmen, men hun blir fremstilt mer overdrevent i filmen. Grunnen for at de har valgt å ha karakteren til Marianne slik, er nok fordi hun skal fremstilles som mer påtrengende og spesiell. I filmen så dukker hun overraskende opp over alt. Jeg – personen syns jeg blir fremstilt som en forsiktig person med vansker for å si sine egne meninger. Han virker sjenert.

Norskøkt 10.februar

Denne økten brukte jeg til å lese i boken og finne gode linker om filmen.

"Falne engler"

Jeg har nå bestemt meg for å sammenligne boken og filmen Varg Veum "Falne engler".
Så nå er jeg godt i gang med å lese boken! :)

Første økt med fordypningsoppgave, tirsdag 3.2

Når bok blir til film..

Jeg har lenge gått å grublet på hva slags oppgave jeg skal velge som fordypningsoppgave. Jeg har bestemt meg for å sammenligne og analysere en av Gunnar Staalesens bøker om Varg Veum med filmen. Jeg har kommet frem til to altaernativer; "Kvinnen i kjøleskapet" eller "Falne engler". Boken "Falne engler" fant jeg ikke på skolebiblioteket, så jeg skal innom en bokhandler senere i dag å kjøpe den. Boken "Kvinnen i kjøleskapet" har jeg fått låne, og jeg har derfor begynt å lese boken denne timen.