”Tatt av kvinnen”

Tatt av kvinnen er skrevet av forfatteren Erlend Loe i 1993. Boken ble godt mottatt, og høsten 2007 laget regissøren Petter Næss film av romanen. Denne analysen er en sammenligning av de 5 første minuttene av filmen ”Tatt av kvinnen” og et utdrag fra norskboken Spenn VG3 (Cappelen). Analysen handler blant annet om hva som er tatt med av handlingen, hva som er utelatt, hva som er lagt til og hva som er endret.

Når jeg sammenligner de første minuttene i filmutgaven og utdraget, finner jeg både likheter og ulikheter. Både filmen og utdraget begynner med tankene til hovedpersonen. Det er han som er jeg - personen både i filmen og boken. Men i filmen så avbrytes tankene med at Marianne fullfører setninger, og snakker om stillhet. I boken så er det kun tankene til jeg – personen som blir skildret til leserne.

Ellers så blir det i utdraget skildret mye over valget jeg – personen skal ta, om han skal ha på seg bukse eller underbukse når Marianne kommer og ringer på om kvelden. Dersom han tar underbukse håper han at hun tar ”hintet” om at han hadde lagt seg, og derfor går hjem. I filmen blir dette ikke nevnt eller beskrevet. Men handlingen som skjer etterpå er tatt med i filmen. Det er når Marianne kommer inn og setter seg. Da begynner hun å snakke om sin far og hennes oppvekst. Jeg – personen sovner, men bråvåkner og får med seg en spesiell episode fra Mariannes barndom. Jeg – personen blir sjokkert over hva hun forteller, og engasjerer seg og råder henne.

Videre i utdraget står det om at jeg – personen får en telefon på jobb av Slind – Hanssen, som viser seg å være faren til Marianne. Denne scenen har regissøren valgt å ta med senere i filmen.

Videre i utdraget fra boken står det at Marianne begynte å komme oftere, noe som jeg også får inntrykk av i filmen.

Jeg – personen og Marianne går på kino, og i boken får jeg inntrykk om at kinoen er avtalt, mens i filmen kommer det som en overraskelse for jeg – personen. I filmen treffes de ute på gaten, og Marianne insisterer på at de skal gå og se en film. De går inn på en kafé etter filmen for å snakke om handlingen, men dette vises ikke i filmen. Ellers så har Marianne et behov for å snakke om filmen de så, og både i utdraget og i filmen lager Marianne en egen slutt på filmen. Hun mener at jeg – personen som hoppet ned et fjell, fikk vinger og fløy opp mot himmelen for å takke menneskene for livet. Jeg – personen begynte å gråte av filmen og syns den var trist.

Det jeg får inntrykk av er at karakteren av Marianne er veldig overdreven. Jeg syns at Marianne virker plagsom i både utdraget og filmen, men hun blir fremstilt mer overdrevent i filmen. Grunnen for at de har valgt å ha karakteren til Marianne slik, er nok fordi hun skal fremstilles som mer påtrengende og spesiell. I filmen så dukker hun overraskende opp over alt. Jeg – personen syns jeg blir fremstilt som en forsiktig person med vansker for å si sine egne meninger. Han virker sjenert.