Filmmusikk

Når du jobber med filmadaptasjoner av bøker, så er det slående hvor diskriminert lydsiden av filmen blir, i følge Siss Vik. Det er flere grunner til lydens svake posisjon i filmteori. Historisk sett er film først og fremst bevegelige bilder, og lyden er ikke en essensiell del av filmen. Musikk har tradisjonelt bare ligget i bakgrunnen på film og vært effektfull uten at vi har tenkt og reflektert over den.

Musikk og lyd har alltid vært en viktig del av film, og lydfilmen har til en viss grad videreført og utviklet tradisjonen fra stumfilm. Det er nemlig slik at dyktige filmmusikkvitere legger merke til, og er oppmerksomme på at en stumfilm oftest slett ikke var stum, men ble akkompagnert i kinolokalet av fortellere, piano og effektmakere.

Det er mange avgjørelser for en filmskaper å ta når han legger lyd på en film. Det er både praktiske, stilistiske og fortellermessige avgjørelser som må bli tatt for å skape et helhetlig produkt. Noen av filmskaperne er motivert av kunstneriske ønsker, andre økonomiske og praktiske rammer eller markedsføringshensyn.

Et av filmens problem er hvordan den skal fremstille følelser og sjelsliv på en naturlig måte. Her kan musikk være et viktig hjelpemiddel for å få frem den følelsen. Når musikk blir satt til bevegelige bilder får den nye betydninger fordi det oppstår en ny, audio – visuell tegntype. Når musikk settes til film er den med på å sterke det visuelle uttrykket, og styrker bildenes betydning. Om en scene oppfattes som skummel eller komisk, er i mange tilfeller avhengig av musikksettingen.

Musikk kan på forskjellige vis karakterisere en person. Den kan gi en dybde til en karakter med å utfylle han/henne med egenskaper som vi ikke ser, eller den kan være ironisk. Musikk kan også formidle en karakters følelse uten å fordreie lyden på noen måte.

Det som er viktig, er å innse at filmmusikk alltid har en eller annen innvirkning på bildenes og talens betydning, og at den kan utføre en rekke funksjoner, fra karakterbeskrivelse til ironisk kommentar.

Kilder:
Bjørkvold, Jan Roar: Fra Akropolis til Hollywood, Freidig Forlag, Oslo, 1988 Chatman, Seymour:

Coming to Terms: The Rhetoric of Narrative in Fiction and Film, London and Ithaca, Cornell University Press, 1990

Gorbman, Claudia: Unheard Melodies: Narrative Film Music, British Film Institute, London, 1987

Langkjær, Birger: Filmlyd og filmmusikk: Fra klassisk til moderne film, Museum Tusculanums Forlag, København, 1996

Sammendraget er laget av stoffet på denne siden: http://foreninger.uio.no/boygen/film.html